Det som er litt trist, er at det ikke ser sikkert at du får noen voldsom kjøpekraft som pensjonist, med mindre skjeen tas i en annen hånd. (Sånn sett kunne man kanskje ikke bare kalle nordmenn egoister, men også mislykkede egoister).
Klart at «klorofylltettheten» er enormt mye større i den brasilianske regnskogen, som i tillegg står grønn hele året, men norsk skog binder da også karbon – dersom man endelig tror på at karbondioksyd er det som vil drepe oss. Vi kunne binde mer karbon ved å la ting gro til – men bruker i stedet skattepenger til å dyrke ting ingen trenger.
Mens brasilianerne rydder skog fordi det er lønnsomt, unnlater nordmenn å la den jorda vi ikke trenger å dyrke gro til, mens staten betaler subsidier og «de kloke» snakker om å ta vare på kulturlandskapet.
Vi vil «ta vare på miljøet», samtidig med at det statlige postverket i dag utelukkende lever av å levere ut drit som folk flest ikke vil ha i postkassen – mens de tjenestene de i teorien skulle levere, har blitt så dårlige at det er en skam.
Jeg tror ikke nødvendigvis på CO2-døden og at vi skiftevis vil fryse i hjel, bli stekt av den forferdelige solen eller drukne som følge av at havet stiger. Men én ting tror jeg likevel på: At man kan være konsekvent, logisk og ryddig i tankegangen – og la dette avspeile seg i ens handlinger.
Tror vi at CO2 kommer til å drepe oss, synes jeg vi skulle ta opp den kampen i form av å binde mer karbon og redusere utslippene – i stedet for å ty til retorisk hopkuspokus med kjøp av kvoter internasjonalt, i et system som totalt sett bidrar til at CO2-utslippene øker.
