Jeg har en lengere utgreing om norsk landbruk på gang, en eller annen gang. «Å ta vare på kulturlandskapet» er forøvrig nå det hotteste argumentet for diverse subsidier. Man finner jo tross alt nye argumenter når de gamle ikke funker like godt, ikke sant?
Dette med kjøp av kvoter er særdeles interessant, og det er selvsagt født av den tanke at vi skal kunne gjøre noe, uten å faktisk gjøre noe. Tenker alle slik, så kan vi jo like greit kaste inn håndkledet, spør du meg. Det er dessuten et system totalt uten kontroll, så gudene vet hvor pengene blir av.